Uke 8

Uke 8 var det tid for skoleferie, og jeg benyttet anledningen til å jobbe én ekstra dag. Jeg gikk altså tre ettermiddagsskift med henholdsvis skift 1 og 5. Rensken før revisjon var i full gang, og man kan vel mildt sagt si at fabrikken var snudd på hodet i forhold til det jeg er vant til. Rensken går ut på at man gjør klar fabrikken til revisjon, og det er mange ryddejobber som må gjøres. Det er veldig mange som jobber over, under og rundt deg hele tiden, og det er også satt opp mange sperringer, så man må virkelig passe på hvor man går. Her er litt av det jeg gjorde:

Onsdag
Onsdagen startet med et litt unormalt informasjonsmøte. For siden mesteparten av fabrikken står har ikke personene på skift lenger sine egne områder, og må derfor bli tildelt arbeidsoppgaver. Jeg, i likhet med mesteparten av skiftet ble satt til å rydde opp i utfallet av ovnen - altså den porten jeg hadde åpnet uken før. Grunnen til at det var så mye stein der var at muringen som skal holde varmen inne under normal drift var hakket av fordi den skulle byttes ut. Siden dette nedfallet er veldig dypt, var det satt opp et stillas som dannet et slags gulv, og i likhet med alle andre stillaser hadde også dette en maks belastninggrense. Denne grensen gjorde at vi ikke kunne arbeide samtidig som brekkeren hakket stein. Det ble derfor et ganske oppstykket arbeid med en del venting, men vi ble ferdig til slutt.

Torsdag
På torsdagen var det i likhet med onsdagen bare én ting som gjaldt - graving. Denne gangen var det muringen i varmgasskanalen ved siden av ovnen som skulle fjernes. Heldigvis fikk vi hjelp av noen som var innleide, noe som gjorde også dette arbeidet overkommelig.

Steinhaugen virket til tider uoverkommelig

Varmgassrøret

Fredag
Når jeg dro hjem torsdag kveld hadde jeg en viss fornemmelse om hva fredagen kom til å gå ut på, og det viste seg at spådommene mine skulle bli sanne; vi skulle ut å grave igjen, og denne gangen var det utfallet til en syklon i syklontårnet som skulle klargjøres for revisjon. Denne jobben var ikke av samme kaliber som de to tidligere, og det var derfor bare en som gravde. Tre andre personer (inkludert meg selv) ble satt til å fylle og tømme bøtter i. Som en observant leser kanskje har fått med seg er syklontårnet veldig høyt, og når man skal ha ned en container full av stein fra et høyt tårn er det bare en vei, og det er ned. Mesteparten av tiden gikk derfor ikke til graving, men til å krane/heise containeren opp og ned for tømming.

Inngangen til utfallet

Fjernkontrollen til én av kranene

- Kolbjørn

Uke 7

Hei.

Denne uken var det tid for to ettermiddagsskift med skift 5. Det begynner å nærme seg revisjon på Norcem, noe som merkes. Her er litt av det vi gjorde:

Torsdag
Torsdagen fikk en rolig start, og jeg benyttet anledningen til å lese meg litt opp på stoff jeg skal ha med i bedriftprosjektet. Etterhvert fikk vi beskjed om at det hadde kommet en rød flekk på ovnen, noe som indikerer at muringen på innsiden har falt bort og at det er stor fare for hull. Vi måtte derfor ut og måle temperaturen på flekken. Dette gjorde vi ved hjelp av en "laserpistol" som kan måle temperatur på avstand. Etter lunsj hadde den røde flekken blitt så stor at vi måtte stoppe ovnen. Da måtte Kristine, Marit og jeg opp i en avfallsilo (brensel) å grave. Grunnen til dette er at det er mye fuktighet i avfallet, og hvis ovnen blir stående lenge må bingen være helt tom for at det ikke skal klumpe seg. Når siloen var ren, måtte vi ut å blåse fluksrenner for at de ikke skulle dette seg. Etter blåsingen måtte vi også stoppe kullmøllen før vi kunne ta kvelden. Her er to bilder fra avfallsiloen:

En rotor som fordeler avfallet på to skruer

En av skruene som frakter avfallet ut

Fredag

Fredagen startet der torsdagen sluttet; ovnen var stoppet, og det var mange "småjobber" som måtte gjøres før revisjonstart. Først måtte vi ta ned noen ekstra blåserør som var satt opp mot ovnen for å kjøle ned den røde flekken, men før vi rakk å bli ferdig med det, måtte jeg ut og hjelpe med og få opp en "port" som åpnet utgangen/utfallet til ovnen. Dette var lettere sagt en gjort, for skruene som skulle skrues opp hadde ikke vært åpnet siden revisjonen året før - altså ett år. Det endte opp med at vi brukte resten av tiden før lunsj til å åpne denne porten. Etter tok vi en tur opp i tårnet for å se på noen som renset sykloner. Vi samlet også sammen noen luftslanger som kunne komme til hjelp under revisjonen.

En luke på en syklon

På slutten av dagen underviste en på skiftet Kristine og jeg i styringsteknikk. Vi hadde om kaskaderegulering, og her er en enkel forklaring av det vi lærte:

Kaskaderegulering

En kaskaderegulering er en reguleringsteknikk hvor du i utgangspunktet (i enkle prosesser) tar i bruk to regulatorer - en master og en slave. Hvilken funksjon disse regulatorene har ligger i navnet da masterregulatoren sier hva slaveregulatoren skal gjøre. Du kan så klart ha flere masterregulatorer som kontrollerer flere slaver i én prosess. Slik vi lærte prinsippet for kaskaderegulering var du kan tegne en regulator som en boks med tre kammer i - et kammer for prosessverdien, et for setpunktet og et for utgangsverdien, eller med andre ord differansen mellom disse (altså hvor stor endring som må til for å oppnå setpunktverdi). 

På bilde over er setpunktet lavere enn prosessverdien. Et eksempel kan være at det befinner seg mer vann i et kar enn det du vil ha. Da må utgangsverdien bli høyere for å tømme karet. 

I en kaskaderegulering vil du som sagt ha to slike regulatorer, hvor utgangsverdien til masteren vil bli setpunktet for slaven. Dette er fordi det er slaven som skal oppnå setpunktet masteren vil ha. Dette kan illustreres ved at slaven kontrollerer en pumpe som pumper ut vann av karet. Hvis utgangsverdien på masteren er høy vil altså pumpen pumpe ut mer vann, og motsatt hvis utgangsverdien på masteren er lav.

- Kolbjørn

Uke 6

Hei.

Etter to uker på sofaen med sykdom var det deilig og endelig komme seg tilbake til hverdagen, og formiddagshelg med skift 1. Her er litt av det jeg gjorde denne uka:

Lørdag
Vi startet lørdagen som vanlig med et informasjonsmøte før jeg og Kristine for første gang ble splittet på samme skift. Hun skulle nemlig være rennepasser og jeg skulle være rundemann i råmel og sement. På starten av dagen måtte han jeg skulle gå med løpe noen ærender på fabrikken, og jeg benyttet anledningen til å begynne på en oppgave jeg hadde fått på morgenen - jeg skulle tegne flytskjema av råmelsavdelingen. Jeg søkte litt rundt på Norcems intranett og fant til slutt både tekst og illustrasjoner som jeg brukte til å kladde ned et flytskjema i boken min, samt finne litt dypere informasjon om maskiner jeg ikke hadde vært så mye borti før. I mens hadde jeg også fått i oppgave å hente sementprøver hver 3. time, noe jeg hadde få problemer med. Etter lunsj ble jeg med rundemannen på runder i møllene, og når vi hadde gjort det kjørte vi opp til steinlagrene hvor vi måtte løse opp noen luker som hadde kilt seg fast.

Søndag

Søndag morgen ble jeg og Kristine splittet på samme måte som dagen før, og jeg og rundemannen begynte skiftet med en tur opp til steinlagrene for å sjekke hvor det var og ikke var fylt på stein. Etter det tok vi en liten runde i AF'en, før vi måtte undersøke motoren til en hydraulikkpumpe. Etter det hentet vi prøver før vi tok en kort runde ved mølle 6. Etter lunsj måtte vi opp til steinlagrene igjen for å kjøre stein manuelt. Det vil si at du står ved en luke og passer på at det ikke blir tett. Skulle det bli tett, må du trykke på en knapp som utløser en vibrator som rister løs steinen som har tettet luka. Når siloen var tilstrekkelig fylt opp tok vi en runde i resten av AF'en og silobygget på råmel. På slutten av dagen tegnet jeg og forklarte råmelsavdelingen for noen fra skiftet. Det var som forventet litt å plukke på, men i det store og hele hadde jeg fått med meg det viktigste.

En luke under steinlageret til Bjørntvedtstein

- Kolbjørn

Uke 4

Hei.

Denne uke har vi jobbet formiddag med skift 5, og vi har også vært så heldige og fått besøk av PTF-elever fra Porsgrunn VGS. Siden det har vært nesten dobbelt så mange personer på skiftet, har det vært en ganske oppstykket uke.

Torsdag
Grunnet revisjon på møllene benyttet vi anledningen til å se inn i møller, vindsikter og annet utstyr. Forrige uke satt vi oss som sagt inn i prosessen på mølle 6 og 7, og tegnet blokkskjema av disse møllene. Forrige uke fikk vi også i oppgave å sette oss inn i vindsikta på mølle 6, som er litt annerledes enn på mølle 5 og 7. Det var derfor veldig greit å kunne ta en titt og faktisk se hvordan det ser ut på innsiden av vindsikta. Det var også greit å gå inn i mølle 5 å se forskjellen fra mølle 6 som vi var i forrige uke. Vi måtte også fylle på 300 kuler på AF'en.

Finkammeret til mølle 6

Utgangen av mølle 6

Fredag
Fredagen ble en langt roligere dag. Vi startet skiftet med å vise PTF-elevene rundt på Norcems intranett RMT+. Her kan du finne så og si alt du trenger som prosessoperatør på Norcem, blant annet oppstartsrutiner av møller, ovn, avvik, osv... Vi skulle også starte mølle 5, og måtte derfor prøvekjøre fluxrenner og transportskruer  for å kontrollere at alt gikk som det skulle. Når man prøvekjører kjører man det "lokalt", altså at en operatør må ut i fabrikken og starte maskinen med start- og stoppknappene ved siden av maskinen.


- Kolbjørn

Uke 2

Hei.

Denne uken har vi jobbet formiddag med skift 3, et skift jeg har vært med et par ganger før og som jeg trives veldig godt sammen med.

Torsdag
Vi startet torsdagen med en kjapp tur opp i garderoben hvor vi hentet skjerm og flammehemmende tøy - vi skulle nemlig opp i tårnet. Tårnet er i grove trekk den delen av prosessen som kommer etter råmel, der vi har  vært mest. Dette var derfor på mange måter et steg videre i læringsprosessen vår. Hensikten med tårnet er å varme opp råmelet før det skal inn i ovnen. Siden vi bare har én ovn, er det veldig viktig at det ikke blir tett i noen av syklonene (forklart i forrige innlegg) i tårnet. Da er sjansen stor for at ovnen må stoppe, som igjen resulterer i produksjonsstans. Det man gjør som tårnmann er for eksempel å gå runder hvor man sjekker ting som spjeldene i bunnen av sykloner, så vel som stauring. Når man staurer dytter man vekk materiale som "gror" på veggene. Hvis det gror for mye blir det tett. Det var en veldig rolig dag alt i alt, og vi fikk ingen nevneverdige oppgaver utover de faste rundene.

Fredag
Fredagen ble en rolig dag inne som vi i hovedsak brukte til å begynne smått på bedriftsprosjektet vi skal ha de neste månedene (info i bunnen av innlegget). Vi fikk også besøk av Hans Ole som også hjalp oss godt på vei og ga oss tips til hva vi kunne ha med i oppgaven. Vi brukte også litt tid på en oppgave vi hadde fått av skiftleder på skift 1 som gikk ut på å tegne blokkskjemaer av sementmølle 6 og 7. Denne oppgaven skal vises frem fredag uke 3.

-Kolbjørn

Bedriftsprosjekt

Du skal planlegge og gjennomføre et bedriftsprosjekt i tiden januar- april som skal være knyttet til eget arbeidssted. Dette prosjektet er tverrfaglig og har som målsetting at du skal få bedre kjennsakap til bedriften og dens produksjon. Du skal i samarbeid med faglærerne og bedriftens fagansvarlige (fadder) finne et område hvor du skal fordype deg. På denne måten vil du tilegne deg kunnskaper i henhold til læreplanen for skole (Vg1 TIP) og bedrift (Vg3). Rapporten skal være individuell, og danne grunnlaget for en høring. Rapporten presenteres i bedriften.Tid: ca 30 minutter. Høstens HMS- rapport er også en del av denne presentasjonen.

Aktiviteten skal være noe du uansett skal gjennomføre.

 Du skal innhente informasjonen i bedriften, men arbeidet med rapporten skal foregå hjemme og på skolen.

Du skal beskrive forberedelser og arbeidsmetoder som skal til for å fremstille den gjenstanden eller delprosessen du velger.

Stikkord til temaene:

Beskrivelse av den aktuelle gjenstand eller delprosess.

Tegn delen/ apparatet for hånd eller bruk Solid Edge.

Beskrivelse av selve arbeidsprosessen eller produksjonen

Bruksegenskaper, utseende og levetid.

Vurdering av korrosjonsforhold og slitasje.

Nøyaktighet og toleranse. Hvilke måleapparater anvendes.

Overflatebehandling/  vurdering av overflate.

Vedlikeholdsrutiner, forebyggende vedlikehold

Økonomi og kostnader knyttet til produksjonen.

Kvalitetsstandarder, krav til leverandør, produksjon og produkt.

Krav fra kunder og markeder.

Reklamasjonsbehandling

Kildesortering, avfallshåndtering

Du kan skrive hele prosjektet Word, Power Point (med manus) eller blogg.

Innlevering på Fronter.

To eksemplarer skal være i papir, den ene leveres lærer, den andre til bedriften.

Fag: Alle programfagene inngår i rapporten

__________________________________________________________________

Vurderingskriterier Bedriftsprosjektet VG1 TAF

Vi anbefaler at dere leser og setter dere inn i kriteriene slik at dere skal få så gode karakterer som mulig.

Vurderingen blir selvsagt gjort med utgangspunkt i at dere er VG1 elever!

Husk at karakteren fra dette prosjektet også vil ha betydning for Prosjekt til Fordypning, Tegning og Dokumentasjon, Produksjon og Tekniske Tjenester avhengig av hva dere har jobbet med i prosjektet.

En oversikt over kriteriene:

Underveisvurdering:

Tilbakemelding fra bedrift på hvordan prosessen har vært der

I hvilken grad klarer du å ta tak i problemer som oppstår og løse dem?

Hvor selvstendig er du?

I hvilken grad du tar ansvar for fremdrift av prosjektet.

Rapporten:

Oversiktlig og logisk oppbygning.

Bruk av kildehenvisninger.

Det faglige innholdet.

Hvor reflektert er du over hva du har lært i perioden?

Hvor godt kjent har du blitt med bedriften?

Hvor godt kjent har du blitt med de økonomiske sidene ved det du har jobbet med?

Presentasjonen:

Klarer du å få frem viktige faglige elementer fra prosjektet til tilhørerne?

I hvilken grad kommer det frem at eleven har forståelse for bedriftens helhet?

Faglærerne forbeholder seg retten til å vurdere helhetlig ut fra kriteriene.

Hentet fra: 

http://taf.no/skolene/ostlandet-sorlandet/porsgrunn-videregaende-skole/33-vg1-teknikk-og-industriell-produksjon 

Uke 52

Hei.

Denne uken har vi gått formiddag med skift 1, og siden vi hadde juleferie benyttet vi anledningen til å gå en dag ekstra.

Onsdag
Når vi kom på onsdag morgen fikk vi beskjed om at det var syklontett. Syklontett vil si at syklonene i syklontårnet er tette, og det er derfor ingen tilførsel av materialet til ovnen. Dette medfører (siden vi bare har én ovn) at all produksjon stopper. Da må alt av rundemenn (råmel og sement), rennepassere osv. opp i tårnet og staure. Når vi staurer bruker vi vanlige spett, blåserør og noe som blir kalt "blasteren". Blasteren skyter store mengder luft inn i syklonen for å løse opp massen som har tettet seg. Utover skiftet fikk vi løsnet opp syklonene og tent ovnen. Siden ovnen må varmes opp mange hundre grader tar det 10-14 timer før man kan begynne å kjøre.

Syklontårnet (bak pipene)

Torsdag
Torsdag morgen var ovnen oppe og gikk, og alle gikk tilbake til sine faste poster. Kristine og jeg ble som vanlig med rundemannen i råmel og sement. Det så ut til å bli et litt roligere skift siden mølle 5 stod, grunnet reparasjon. Det viste seg imidlertid at dette ikke skulle bety mindre jobb. Vi benyttet nemlig anledningen til å åpne vindsikta og se innsiden og hvordan den fungerer. Vi fikk også i oppgave å forklare og tegne vindsikta innen fredag. Illustrasjon og forklaring av vindsikta finnes i slutten av dette innlegget.


Fredag
På fredag gikk vi også med rundemannen i råmel og sement. Før lunsj ble Kristine og jeg bedt om å gå kontrollrunde på råmel, mens fadderen min ble med oss og hjalp og forklarte dersom vi trengte det. Etter lunsj brukte vi tiden til å jobbe med illustrasjon og forklaring av vindsikta. Vi presenterte kort for noen på skiftet samt skiftleder på slutten av dagen.

Filterhusene utenfor råmel

Forklaring Av Vindsikta
Det som skjer i vindsikta er at sementen kommer inn ganske langt nede. Her møter den et undertrykk som kommer fra en ovnluftsventilator som sitter i bunn av vindsikta. Undertrykket løfter sementen opp og treffer en spredekjegle som fordeler sementen og luften rundt i sikta. Deretter går sementen   gjennom noen sjalusispjeld og treffer en rotor. Når sementen treffer rotoren vil sentrifugalkreftene gjøre at det som er for grovt blir trukket ut til siden hvor det igjen treffer sjalusispjeldene og detter ned i retur, for så å gå om igjen. Det fine vil bli med undertrykket gjennom rotoren og ut i syklonene.

I syklonene vil sementen og luften komme inn øverst på siden av syklonen. Det vil da dannes det som kalles en primærvirvel, som vil frakte luften og sementen til bunn av syklonen. Underveis er det sentrifugalkreftene som presser sementen ut på siden av syklonen. Når primærvirvelen treffer bunn vil sementen gå ut og ned på fluxrenner, for så å bli fraktet til silo. Luften på sin side vil danne en sekundærvirvel som vil spinne oppover i midten syklonen hvor den vil treffe et rør som tar luften gjennom noen filtre før den blir sluppet ut i luften.

-Kolbjørn

Uke 49

Hei.

Denne uken jobbet jeg ettermiddag med skift 5:

Torsdag

På torsdag var det tid for å prøve seg på et nytt område av fabrikken - nemlig renner. Renner er den delen av fabrikken som foregår rundt ovnen, altså dreier det seg om klinker. Vi brukte mesteparten av dagen på å kontrollere at båndene gikk som de skal og at det ikke hadde samlet seg opp hauger fra lekkasjer og lignende rundt. Vi sjekket også noen motorer og slikt. En del av rennepasset er også og holde det rent på forskjellige steder, blant annet ute på plassen foran ovnen.

Fredag

Fredagen ble en langt roligere dag. På starten av dagen fikk jeg noen oppgaver angående råmelsavdelingen som jeg skulle løse selv. Som hjelpemidler kunne jeg bruke pc'en på pauserommet, eller jeg kunne spørre noen. Dette tok all tiden før lunsj, og også litt av tiden etter lunsj ble brukt på løsning av disse oppgavene. Jeg fikk meg også en tur, og da var jeg med å gå deler av den berømte steintransporten. Som nevnt tidligere er dette delen av prosessen som tar steinen ned fra lagrene og inn til råmel, og det er snakk om ganske store avstander. Det er altså ikke drømmerunden å gå i -10 celsius. 

Slutten av steintransporten

- Kolbjørn