Uke 4

Hei.

Denne uke har vi jobbet formiddag med skift 5, og vi har også vært så heldige og fått besøk av PTF-elever fra Porsgrunn VGS. Siden det har vært nesten dobbelt så mange personer på skiftet, har det vært en ganske oppstykket uke.

Torsdag
Grunnet revisjon på møllene benyttet vi anledningen til å se inn i møller, vindsikter og annet utstyr. Forrige uke satt vi oss som sagt inn i prosessen på mølle 6 og 7, og tegnet blokkskjema av disse møllene. Forrige uke fikk vi også i oppgave å sette oss inn i vindsikta på mølle 6, som er litt annerledes enn på mølle 5 og 7. Det var derfor veldig greit å kunne ta en titt og faktisk se hvordan det ser ut på innsiden av vindsikta. Det var også greit å gå inn i mølle 5 å se forskjellen fra mølle 6 som vi var i forrige uke. Vi måtte også fylle på 300 kuler på AF'en.

Finkammeret til mølle 6

Utgangen av mølle 6

Fredag
Fredagen ble en langt roligere dag. Vi startet skiftet med å vise PTF-elevene rundt på Norcems intranett RMT+. Her kan du finne så og si alt du trenger som prosessoperatør på Norcem, blant annet oppstartsrutiner av møller, ovn, avvik, osv... Vi skulle også starte mølle 5, og måtte derfor prøvekjøre fluxrenner og transportskruer  for å kontrollere at alt gikk som det skulle. Når man prøvekjører kjører man det "lokalt", altså at en operatør må ut i fabrikken og starte maskinen med start- og stoppknappene ved siden av maskinen.


- Kolbjørn

Uke 2

Hei.

Denne uken har vi jobbet formiddag med skift 3, et skift jeg har vært med et par ganger før og som jeg trives veldig godt sammen med.

Torsdag
Vi startet torsdagen med en kjapp tur opp i garderoben hvor vi hentet skjerm og flammehemmende tøy - vi skulle nemlig opp i tårnet. Tårnet er i grove trekk den delen av prosessen som kommer etter råmel, der vi har  vært mest. Dette var derfor på mange måter et steg videre i læringsprosessen vår. Hensikten med tårnet er å varme opp råmelet før det skal inn i ovnen. Siden vi bare har én ovn, er det veldig viktig at det ikke blir tett i noen av syklonene (forklart i forrige innlegg) i tårnet. Da er sjansen stor for at ovnen må stoppe, som igjen resulterer i produksjonsstans. Det man gjør som tårnmann er for eksempel å gå runder hvor man sjekker ting som spjeldene i bunnen av sykloner, så vel som stauring. Når man staurer dytter man vekk materiale som "gror" på veggene. Hvis det gror for mye blir det tett. Det var en veldig rolig dag alt i alt, og vi fikk ingen nevneverdige oppgaver utover de faste rundene.

Fredag
Fredagen ble en rolig dag inne som vi i hovedsak brukte til å begynne smått på bedriftsprosjektet vi skal ha de neste månedene (info i bunnen av innlegget). Vi fikk også besøk av Hans Ole som også hjalp oss godt på vei og ga oss tips til hva vi kunne ha med i oppgaven. Vi brukte også litt tid på en oppgave vi hadde fått av skiftleder på skift 1 som gikk ut på å tegne blokkskjemaer av sementmølle 6 og 7. Denne oppgaven skal vises frem fredag uke 3.

-Kolbjørn

Bedriftsprosjekt

Du skal planlegge og gjennomføre et bedriftsprosjekt i tiden januar- april som skal være knyttet til eget arbeidssted. Dette prosjektet er tverrfaglig og har som målsetting at du skal få bedre kjennsakap til bedriften og dens produksjon. Du skal i samarbeid med faglærerne og bedriftens fagansvarlige (fadder) finne et område hvor du skal fordype deg. På denne måten vil du tilegne deg kunnskaper i henhold til læreplanen for skole (Vg1 TIP) og bedrift (Vg3). Rapporten skal være individuell, og danne grunnlaget for en høring. Rapporten presenteres i bedriften.Tid: ca 30 minutter. Høstens HMS- rapport er også en del av denne presentasjonen.

Aktiviteten skal være noe du uansett skal gjennomføre.

 Du skal innhente informasjonen i bedriften, men arbeidet med rapporten skal foregå hjemme og på skolen.

Du skal beskrive forberedelser og arbeidsmetoder som skal til for å fremstille den gjenstanden eller delprosessen du velger.

Stikkord til temaene:

Beskrivelse av den aktuelle gjenstand eller delprosess.

Tegn delen/ apparatet for hånd eller bruk Solid Edge.

Beskrivelse av selve arbeidsprosessen eller produksjonen

Bruksegenskaper, utseende og levetid.

Vurdering av korrosjonsforhold og slitasje.

Nøyaktighet og toleranse. Hvilke måleapparater anvendes.

Overflatebehandling/  vurdering av overflate.

Vedlikeholdsrutiner, forebyggende vedlikehold

Økonomi og kostnader knyttet til produksjonen.

Kvalitetsstandarder, krav til leverandør, produksjon og produkt.

Krav fra kunder og markeder.

Reklamasjonsbehandling

Kildesortering, avfallshåndtering

Du kan skrive hele prosjektet Word, Power Point (med manus) eller blogg.

Innlevering på Fronter.

To eksemplarer skal være i papir, den ene leveres lærer, den andre til bedriften.

Fag: Alle programfagene inngår i rapporten

__________________________________________________________________

Vurderingskriterier Bedriftsprosjektet VG1 TAF

Vi anbefaler at dere leser og setter dere inn i kriteriene slik at dere skal få så gode karakterer som mulig.

Vurderingen blir selvsagt gjort med utgangspunkt i at dere er VG1 elever!

Husk at karakteren fra dette prosjektet også vil ha betydning for Prosjekt til Fordypning, Tegning og Dokumentasjon, Produksjon og Tekniske Tjenester avhengig av hva dere har jobbet med i prosjektet.

En oversikt over kriteriene:

Underveisvurdering:

Tilbakemelding fra bedrift på hvordan prosessen har vært der

I hvilken grad klarer du å ta tak i problemer som oppstår og løse dem?

Hvor selvstendig er du?

I hvilken grad du tar ansvar for fremdrift av prosjektet.

Rapporten:

Oversiktlig og logisk oppbygning.

Bruk av kildehenvisninger.

Det faglige innholdet.

Hvor reflektert er du over hva du har lært i perioden?

Hvor godt kjent har du blitt med bedriften?

Hvor godt kjent har du blitt med de økonomiske sidene ved det du har jobbet med?

Presentasjonen:

Klarer du å få frem viktige faglige elementer fra prosjektet til tilhørerne?

I hvilken grad kommer det frem at eleven har forståelse for bedriftens helhet?

Faglærerne forbeholder seg retten til å vurdere helhetlig ut fra kriteriene.

Hentet fra: 

http://taf.no/skolene/ostlandet-sorlandet/porsgrunn-videregaende-skole/33-vg1-teknikk-og-industriell-produksjon 

Uke 52

Hei.

Denne uken har vi gått formiddag med skift 1, og siden vi hadde juleferie benyttet vi anledningen til å gå en dag ekstra.

Onsdag
Når vi kom på onsdag morgen fikk vi beskjed om at det var syklontett. Syklontett vil si at syklonene i syklontårnet er tette, og det er derfor ingen tilførsel av materialet til ovnen. Dette medfører (siden vi bare har én ovn) at all produksjon stopper. Da må alt av rundemenn (råmel og sement), rennepassere osv. opp i tårnet og staure. Når vi staurer bruker vi vanlige spett, blåserør og noe som blir kalt "blasteren". Blasteren skyter store mengder luft inn i syklonen for å løse opp massen som har tettet seg. Utover skiftet fikk vi løsnet opp syklonene og tent ovnen. Siden ovnen må varmes opp mange hundre grader tar det 10-14 timer før man kan begynne å kjøre.

Syklontårnet (bak pipene)

Torsdag
Torsdag morgen var ovnen oppe og gikk, og alle gikk tilbake til sine faste poster. Kristine og jeg ble som vanlig med rundemannen i råmel og sement. Det så ut til å bli et litt roligere skift siden mølle 5 stod, grunnet reparasjon. Det viste seg imidlertid at dette ikke skulle bety mindre jobb. Vi benyttet nemlig anledningen til å åpne vindsikta og se innsiden og hvordan den fungerer. Vi fikk også i oppgave å forklare og tegne vindsikta innen fredag. Illustrasjon og forklaring av vindsikta finnes i slutten av dette innlegget.


Fredag
På fredag gikk vi også med rundemannen i råmel og sement. Før lunsj ble Kristine og jeg bedt om å gå kontrollrunde på råmel, mens fadderen min ble med oss og hjalp og forklarte dersom vi trengte det. Etter lunsj brukte vi tiden til å jobbe med illustrasjon og forklaring av vindsikta. Vi presenterte kort for noen på skiftet samt skiftleder på slutten av dagen.

Filterhusene utenfor råmel

Forklaring Av Vindsikta
Det som skjer i vindsikta er at sementen kommer inn ganske langt nede. Her møter den et undertrykk som kommer fra en ovnluftsventilator som sitter i bunn av vindsikta. Undertrykket løfter sementen opp og treffer en spredekjegle som fordeler sementen og luften rundt i sikta. Deretter går sementen   gjennom noen sjalusispjeld og treffer en rotor. Når sementen treffer rotoren vil sentrifugalkreftene gjøre at det som er for grovt blir trukket ut til siden hvor det igjen treffer sjalusispjeldene og detter ned i retur, for så å gå om igjen. Det fine vil bli med undertrykket gjennom rotoren og ut i syklonene.

I syklonene vil sementen og luften komme inn øverst på siden av syklonen. Det vil da dannes det som kalles en primærvirvel, som vil frakte luften og sementen til bunn av syklonen. Underveis er det sentrifugalkreftene som presser sementen ut på siden av syklonen. Når primærvirvelen treffer bunn vil sementen gå ut og ned på fluxrenner, for så å bli fraktet til silo. Luften på sin side vil danne en sekundærvirvel som vil spinne oppover i midten syklonen hvor den vil treffe et rør som tar luften gjennom noen filtre før den blir sluppet ut i luften.

-Kolbjørn

Uke 49

Hei.

Denne uken jobbet jeg ettermiddag med skift 5:

Torsdag

På torsdag var det tid for å prøve seg på et nytt område av fabrikken - nemlig renner. Renner er den delen av fabrikken som foregår rundt ovnen, altså dreier det seg om klinker. Vi brukte mesteparten av dagen på å kontrollere at båndene gikk som de skal og at det ikke hadde samlet seg opp hauger fra lekkasjer og lignende rundt. Vi sjekket også noen motorer og slikt. En del av rennepasset er også og holde det rent på forskjellige steder, blant annet ute på plassen foran ovnen.

Fredag

Fredagen ble en langt roligere dag. På starten av dagen fikk jeg noen oppgaver angående råmelsavdelingen som jeg skulle løse selv. Som hjelpemidler kunne jeg bruke pc'en på pauserommet, eller jeg kunne spørre noen. Dette tok all tiden før lunsj, og også litt av tiden etter lunsj ble brukt på løsning av disse oppgavene. Jeg fikk meg også en tur, og da var jeg med å gå deler av den berømte steintransporten. Som nevnt tidligere er dette delen av prosessen som tar steinen ned fra lagrene og inn til råmel, og det er snakk om ganske store avstander. Det er altså ikke drømmerunden å gå i -10 celsius. 

Slutten av steintransporten

- Kolbjørn

Uke 47

Heisann!

Denne uken har vi jobbet formiddag med skift 1:

Tirsdag og torsdag

Vi startet uken på en tirsdag hvor vi tok trossekurs. Trossekurset gikk ut på behandling av trosser og hvordan man skulle forholde seg under forskjellige situasjoner, blant annet hvis noen detter i vannet. Når vi kom på jobb torsdag ble vi med rundemannen en tur i steintransport før det kom båt. Det var greit at vi (Kristine og jeg) fikk observere hvordan mottagelse av båt virker i praksis ettersom vi ikke fikk sett det på trossekurset. Resten av dagen gikk vi runder i råmel og sement.


Fredag

Fredag var en rolig dag, og som på torsdagen var vi med rundemannen. Vi gikk runder på råmel og sement, og fikk med det repetert litt av prosessen. Vi måtte også fylle på til sammen 300 møllekuler, noe som var rimelig tungt. Senere fikk vi litt tid til å finne svar på en oppgave vi fikk av skiftleder. Oppgaven gikk ut på å skrive ned alle råstoffene, hvor de kommer fra og hva de brukes til. Vi har hatt tilsvarende oppgave en gang før, men skiftleder mente det var best om vi skrev den ned. På slutten av dagen fikk vi litt tid til å finne fakta til siste finpuss av HMS-rapporten.

Beholderen til møllekulene

- Kolbjørn

Uke 45

Hei.

Uke 45 jobbet egentlig ettermiddag med skift 1, men fordi vi skulle ta i mot rådgiverne fra ungdomskoler i Telemark i forbindelse med TAF-safarien, måtte vi bytte til formiddag med skift 4. Vi hadde aldri vært med skift 4 før, men i likhet med alle de andre skiftene følte vi at vi gled fint inn. Her er litt av det vi gjorde:

Torsdag
På torsdag startet vi dagen med å gå en runde på steintransport. Steintransport er delen av fabrikken som frakter kalkstein fra steinlagrene oppe ved dagbruddet, og ned til råmel. Runden består i hovedsak av å gå langs transportbåndene og passe på at det ikke ligger noen hauger med stein under som kan skrape opp båndet, og at alt er i generell god standard. Etter en kort lunsjpause med skiftet var det tid for å ta i mot rådgiverne. Rådgiverne kom i forbindelse med TAF-safarien, som er en tur rundt i noen av bedriftene som har TAF-elever for å gi mer informasjon til ungdomsskolene om hva TAF-ordningen faktisk er. Etter en kort lunsj hvor Karl, Kristine og jeg ble spurt om litt forskjellige ting som angår det å være TAF-elev, ble vi med rådgiverne på en kort omvisning på fabrikkområdet.

Et av transportbåndene

Fredag
Fredagen ble langt roligere enn torsdagen. Vi fikk gått en runde i bl.a. råmel, men bortsett fra det handlet det mest om en lekkasje på toppen av pakkerisiloene.

Under to av tilsalgsiloene på råmel

- Kolbjørn

Uke 44

Hei!

Uke 44 jobbet vi ettermiddag med skift 5, og her er litt av det vi gjorde:

Torsdag
På torsdagen brukte vi mesteparten av dagen på å gå gjennom prosessen på mølle 7. Vi lærte hva som kom inn hvor, hva som kom ut hvor og litt om hva man må se etter når man går runder. Når vi hadde gått gjennom det mest essensielle gikk vi inn på kjøkkenet og jeg og Kristine fikk i oppgave å tegne et slags flytskjema for å vise at vi hadde skjønt hva som skjer på mølle 7. På slutten av dagen gikk vi også gjennom litt av sikkerhetsutstyret på råmel.

En snor koblet til en bryter som forårsaker full stopp på beltet. Også kalt snorbryter.

Fredag
Fredagen gikk relativt rolig for seg, og Kristine og jeg så vårt stikk til å gjennomføre et intervju med verneombudet på skiftet i forbindelse med HMS-rapporten vi skal levere i slutten av november. Etter et vel gjennomført intervju fikk vi også litt tid til å finne ut om verneombudsordningen på Norcem. Etter lunsj dro vi opp i det de kaller "tårnet" og fikk en gjennomgang av prosessen der. Det var mange sykloner og temperaturen var høy. Det var absolutt ikke et sted jeg tror er behagelig å jobbe i på sommeren.

Utsikten fra råmel

- Kolbjørn




PS: Bildet av fabrikken er hentet fra http://www.bygg.no/2012/06/89965.0